Fra NY seilte vi videre ut i nord for Long Island på mot Maine. Main er kjent som et fantastisk sted så med begrenset tid ønsket vi seile raskt opp dit. Men 350nm tok lengre tid enn planlagt da tåken igjen stadig tvang oss i havn.

Vi har nå seilt rundt i Maine en ukes tid og hatt det utrolig flott, dette er et sted vi gjerne drar tilbake til. På mange måter minner det om skjærgården hjemme i Norge. Det er deilig å kunne seile dagsetapper på bare 20-30nm. Nå ligger vi i en havn som heter South West Harbour. Her ligger også det kjente Hinckley verftet.

Den 20.06 kom Atle om bord som skal være med oss på seilasen til Skotland. Det ble et hyggelig gjensyn og vi gleder oss til å seile med ham både av sosiale og seilmessige grunner. Vi er veldig glad for at familien hans hjemme vil låne ham bort til oss i flere uker. På søndag 25.06 flyr Norunn hjem til sine besteforeldre ifra Boston. Hun både gruer og gleder seg men er glad for å slippe Atlanterhav kryssingen.

Båten gjøres nå klar for hjemreise og den fleksible leddet mellom motor og propell aksel er omsider reparert. Det er som vanlig en ”To Do” liste å tygge seg gjennom inkludert inspeksjon av rigg og seil. Det er en mye bedre følelse og legge ut på lengre strekk når mest mulig om bord er i orden. Vi seiler herfra til Novia Scotia, Canada på mandag eller tirsdag (27.06 eller 28.06), hvor vi etter kort stopp seiler videre mot New Foundland.

Fra New Foundland er planen å gå storsirkel rett til Skotland/Irland en tur på rundt 1600nm. Dette bør ta ca 12dager men dette er ikke pasat seilas med stabile vinder så det vanskeligere å spå hvor fort det vil gå. Isforholdene ser bra ut i år, og isen er allerede nå nord for vår rute.